Open Anthropological Cooperative

For noen dager siden startet en diskusjon på twitter. Den handlet om en frustrasjon over AAA's (den amerikanske antropologi foreningen) byråkratiske og trege organisasjon. Er det ikke på tide å ta i bruk web 2.0s muligheter og skape en virkelig global antropologisk forening? Jo jo jo - og på en to tre var diskusjonen om hva hvordan og hvorfor i gang. Keith Hart er en mann av web 2.0 så det tok han mindre enn noen dager fra diskusjonen startet til at Open Anthropological Cooperative var på nett og fikk mer enn 100 medlemmer i løpet av sitt første døgn!!

Som aktiv på twitter og med et sideblikk på diskusjonen som utspilte seg ble jeg med inn på OAC dette første døgnet. Innenfor 'døra' må jeg innrømme at jeg fikk litt hetta. I min egen glade og kanskje noe naive inkluderingsånd sendte jeg avgårde invitasjoner til alle antropologer som jeg har på mine epostlister. Og det er mange! Døgnet etter begynner det å demre for meg hva slags nettverk-struktur NING er. Alle invitasjoner og henvendelser filtreres gjennom 'friends' kategorien. Der twitter er deilig i sin manglene behov for å være venner, blir det her et krav til samhandling og relasjonsbygging som ihvertfall skremmer meg. 

Vi for se hva det blir til. Strukturen er en start og den setter sine rammer som kan være mer eller mindre gode for det formålet formuet skal ha. Men rammene er ikke endelige og fungerer ikke dette så blir det helt sikkert laget noe annet. Keith Hart har nettop i den ånd etablert et forum som handler om digital antropolgi som diskuterer disse tingene. Og det må sies: Initiativet til OAC kommer fra en antropolog som virkelig ønsker det beste for faget. Han ønsker et frirom for deling av tanker, ideer og utfordringer. Her skal det være flat struktur og plass til alle. Innen nettverket skal du kunne lage ditt eget nettverk ved å skape forbindelser med fagfolk som deler dine interesser. Den tanken er veldig god. Så blir det opp til oss å sørge for at forumet blir et bidrag og et løft for faget.

Fremtidens økonomiske system

På NAF konferansen skal jeg holde et innlegg på arbeidsgruppen til Benedicte Brøgger. Tema er gapet mellom dagens finansielle beregningsverktøy og kunnskapsbasert verdiskaping. Intet enkelt tema, og min presentasjon er kanskje noe prematur. Det for tiden vise. Poenget er uansett å stimulere flere antropologer til å fatte interesse for maktstrukturer sett ovenfra. Vi antropologer har ikke penger og er heller ikke interessert i dem som virkelig har mye penger. Vi holder oss med underdogene og de sjanseløse, heller enn å fatte forskningsinteresse for 'dem som har makta' i verden.   Men i dag, særlig nå i finanskrisedager, er mulighetsrommet for radikale sosiale og økonomiske endringer store. jeg er overbevist om at antropologien kan bidra til å stake ut en gunstig kurs for menneskeheten, vi må bare tørre å gjøre oss relevante nok.  

NAFs årskonferanse 2009

Har dere husket å melde dere på årets NAF konferanse? Tema er i år Maktens metamorfoser, og når jeg leser igjennom listen over påmeldte arbeidsgrupper merker jeg til min glede at jeg for vanskeligheter med å velge hvilke jeg skal delta på! det har faktisk aldri skjedd før :-)

Her er det mye om makt i norsk offentlighet, media og næringsliv. Om proffesjoners makt og finanskrisens muligheter for en omrokkering av makta.  

Ny bok om antropolognes arbeidsmuligheter

Nå har AltaMira Press kommet ut med en bok om antropologiske karriærer. Forfatteren er Sherylyn H. Briller. 

Boken heter: Designing an anthropology career: Proffesional development excercises.

Antropologens utfordringer

I styret i NAF er vi i gang med å snekre sammen programmet for neste års Antronettkonferanse. Som representant for konferansens målgruppe er min rolle blant annet å sikre at relevante problemstillinger og temaer adressers på konferansen. Antronettkonferansen skal være nyttig for oss. Det skal være et etterutdanningstilbud som utkonkurrerer alle andre kurs og faglige tilbud som antropologer ansatt i norske virksomheter kan velge mellom. Igjen har jeg en gyllen anledning til å bli enig med megselv om hva jeg mener er hovedutfordringene som møter antropologer utenfor akademia.  Jeg har gjordt meg noen tanker om det, og tar gjerne imot innspill fra andre. 

Jeg mener det er to sentrale utfordringer som møter antropologer utenfor akademia: For det første er det en utfordring at den dominerende faglige diskursen på norske arbeidsplasser forstummer den antropologiske stemmen. Diskursen domineres av statsvitenskaplige, juridiske eller samfunnsøkonomiske perspektiver og forståelsesrammer. Som antropolog er vi en faglig minoritet. Vi blir avmektig og tilsynelatende standpunktsløse eller synsete fordi rammene og kravene til evidens ikke gir plass til det antropologiske blikket. 

Den andre utfordringen, som jeg mener at antropologer erfarer, er et faglig vakum. Det oppstår idet de faglieg mål skifter fra det akademiske målet om kunnskap og innsikt, til arbeidslivets mål om løsninger og svar. Nyttige redskaper på veien mot det akademiske målet er vitenskaplige metoder og tekstlig argumentasjon og bevisførsel. Alle årenen på Universitetet har vi brukt til å bli fortrolige med disse redskapene.  Stikkord for den antropologiske balasten vi tar med oss er monografi, deltagende observasjon, holisme og laaaaang tid. På arbeidsplassen er målet noe helt annet. På arbeidsplassen er målet å levere løsninger og bidra til forbedringer for kunde, målgruppe eller for de ansatte internt. Den antropologiske kunnskapen skal gi et handlingsgrunnlag, men det er dette som blir så vanskelig. Vi har ikke lært hvilke metoder som er gyldige. I møte med dette målskiftet mister antropologen alt for ofte grepet på egne faglige forutsetninger. 

For svært mange antropologer fører møte med begge disse utfordringene til det samme resultat: som antropolog på en norsk arbeidsplass fungerer vi som annen rangs sosiologer eller statsvitere ute av stand til å bli virkelig gode. Skulle arbeidsgiver på tross av dette etterspørre vår antropologi, så reduseres kunnskapen til krydder på maten andre har laget. 

Økonom søker psykolog?

I Aftenposten tar Kathrine Aspaas, fredag for seg økonomenes tro på det rasjonelle mennesket og Kahnemans banebrytende og nobelprisvinnende økonomiske modell. Aspaas er optimistisk for fremtiden nå som økonomene forsker på psykologi og psykologer forsker på økonomi. På linkedIn Norge's sider har den aktive bloggeren og psykologen Rolf Marvin Bøe Lindgren startet en diskusjon om tema med utgangspunkt i Aspaas artikkel. I dag la jeg inn mitt eget bidrag i debatten. Det lyder som følger:

"Selv om en diskusjon om Kahnemans økonomiske analyser er spennende og høyst relevante, så mener jeg at problemet i finansverden ikke hovedsakelig er et ontologisk problem. Det er ikke troen på homo economicus som er den primære trusselen for vår økonomi. Trusselen vi står overfor er paradigmatisk, og symptomet er gapet mellom verdi på børs og verdi på bok.
Økonomisk virksomhet benytter seg av bokettersyn, regnskapsførsel og budsjetter. Dette er ment som styrings- og kontrollverktøy for å redusere risiko og for å beregne fremtidig verdiskaping. I virkeligheten er dette praksiser som tilhører industrialderens økonomi. I dagens kunnskapsintensive økonomi er tallgrunnlaget som produseres hverken i stand til å forutse fremtidig vekst eller reduserer risiko for tap. Reelle og viktige investeringer, kostnader og utgifter kan ikke synliggjøres i dagens regnskap og bokførsel. 'Goodwill' føringene er store og diffuse. Utslagsgivende kostnader ved innovasjons- og utviklingsarbeide finner ikke sin plass blant postene i regnskapet. Kvaliteten på lederskap, kloke hoder i samspill, identitet og lojalitet er fraværende i tallene.

Finansanalytikere har i dag ingen mulighet til å inkludere kritiske suksessfaktorer i sine analyser og anbefalingene deres bygger derfor på svært mangelfull forståelse av verdiskapingsprosessene i virksomhetene der aksjer kjøpes og selges.

Desverre er det manglende vilje og erkjennelse av dette paradigmatiske problemet. Styrings- og kontrollsystemene tilhører industrialderen. Det vi trenger er revolusjonerende innovasjoner innen verdiberegningssystemene, et paradigmeskifte. Selvfølgelig vil ikke det redusere grådighet, uetisk forretningsdrift eller naiv tro på den rasjonelle økonom. Men ved å bevege de økonomiske praksisene ut av industrialderens paradigme vil forhåpentligvis analytikerne bli i stand til å forholde seg til reelle verdiregnskap for virksomhetene i dag. Da vil det ikke lengre være en usagt regel at 70% av verdiene på børs ikke finnes på bok. "

Jeg har lagt bidraget inn her i denne bloggen fordi jeg tror og mener at vi antropologer kan ha verdifulle bidrag å komme med når det gjelder å få til dette paradigmeskiftet. På mailinglisten til Society for Economic Anthropology foregår det spennende diskusjoner om temaet. 

Det er ikke slik at finansanalytikerne ikke er seg bevist denne svakheten ved egen praksis. Siden 2002 har finansanalytikernes forening jobbet med å utvikle retningslinjer for tilleggsinformasjon om verdiskaping. Tilleggsinformasjonen tilhører bedriftenes årsrapporteringer. Hvis du som antropolog i dag jobber i en HR avdeling eller på corporate siden i en børsnotert bedrift, så er det her du kan virkelig faglig få utfordret deg.  I utarbeidelsen av rapporteringssystemer for tilleggsinformasjon er det et behov for å syneliggjøre alle verdiskapende prosesser. 

behovet for enkle visuelle fremstillinger

Jeg er sikkert ikke alene om å slite med å finne grafikk og illustrasjoner som er nyttige i en bedriftssammenheng. Ute i det ikke-akademiske arbeidslivet er det liten tid for lange tekster og narrative fremstillinger. For oss som arbeider med å håndtere kompleksitet byr dette på store utfordringer. For mitt vedkommene har jeg derfor ofte hentet inspirasjon eller direkte kopiert illustrasjoner som er utviklet av andre med annen fagbakgrunn enn min egen. 

Stor glede har jeg hatt av arbeidet til gutta i Memetix. De har blant annet benyttet denne illustrasjonen som jeg har hatt mye nytte av.

Fremstillingen fungerer spesielt godt når målet er å overbevise kunden eller andre at et problem ikke nødvendigvis kan løses på det nivået det er skapt.